Vedtekter for St. Georgs Gildene i Norge

(Sist endret på Landsgildetinget 2019)

§ 1 NAVN ETC.

1. Organisasjonens navn er St. Georgs Gildene i Norge.
2. Den er tilsluttet International Scout and Guide Fellowship (ISGF).
3. Organisasjonen er politisk nøytral.
4. Organisasjonens merke fastsettes av Landsgildetinget.

§ 2 – GRUNNREGLER

St. Georgs Gildene i Norge bygger på speideridealene slik disse er uttrykt i speiderloven (LGT 2017).

NOTE: «Speiderloven

Norges speiderforbund:

1. En speider søker sin tro og respekterer andres.
2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.
3. En speider er hjelpsom og hensynsfull.
4. En speider er en god venn.
5. En speider er ærlig og pålitelig.
6. En speider kjenner naturen og verner om den.
7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.
8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.
9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.
10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Norges KFUK-KFUM-speidere:

1. En speider er åpen for Gud.
2. En speider er en god venn.
3. En speider kjenner og tar vare på naturen.
4. En speider er til å stole på.
5. En speider er nøysom.
6. En speider arbeider for fred.
7. En speider tar ansvar og viser vei.»

§ 3 – FORMÅL

Organisasjonens formål er:
1. Å hjelpe de enkelte gildemedlemmene til etter beste evne å leve opp til speideridealene.
2. Å arbeide for å fremme speider- og gildebevegelsen lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
3. Å arbeide for mellommenneskelig hjelpsomhet, toleranse og forståelse.

§ 4 – MEDLEMSKAP

1. Aldersgrensen for å bli opptatt som medlem er 23 år. Når forholdene ligger til rette for å ta opp et arbeid blant årsklassen 18 – 23 år, kan aldersgrensen settes til 18 år. Beslutningen må godkjennes av Landsgildeledelsen.

2. Medlemmer tilhører normalt et gilde, men Landsgildeledelsen kan unntaksvis tillate direkte medlemskap.

3. Nye medlemmer må før sin opptakelse gi skriftlig erklæring om at de har satt seg inn i og aksepterer de retningslinjer som er trukket opp for gildearbeidet.

4. Søknad om medlemskap i et gilde avgjøres av gildeledelsen.

5. Søknad om direkte medlemskap avgjøres av Landsgildeledelsen.

6. Ved opptakelsen avlegger medlemmene gildeløftet:

Jeg lover å gjøre mitt beste for å leve opp til St. Georgs Gildenes formål og idealer.

7. Vedkommende gildeledelse eller Landsgildeledelsen kan utelukke fra medlemskap enhver som den finner ikke følger de retningslinjer som er trukket opp for gildearbeidet.

§ 5 – GILDER

1. Nye gilder må godkjennes av Landsgildeledelsen.

2. Vilkår for godkjennelse er: At gildeledelsen avgir skriftlig erklæring om at gildet vil arbeide etter de retningslinjer som er fastsatt for gildearbeidet og de bestemmelser som er eller blir gitt av Landsgildeledelsen eller Landsgildetinget.

3. At gildet har vedtatt de av Landsgildetinget fastsatte Normalvedtekter, eventuelt med slike tillegg og endringer som Landsgildeledelsen finner å kunne godkjenne.

4. Gilder kan godkjennes for et bestemt sted eller distrikt. Det kan også godkjennes gilder for bestemte speiderkorps, bedrifter etater og lignende.

5. Er det flere enn ett gilde på et sted, kan det opprettes samarbeidsutvalg. Gildene bestemmer selv sammensetningen av samarbeidsutvalget og hvilke oppgaver det skal ta seg av.

6. Landsgildetinget vedtar Normalvedtekter for gildene, og disse skal følges så sant ikke lokale forhold tilsier avvikelser. Gildenes ledelse kan bestå av gildemester, visegildemester, gildesekretær og eventuelt gildekasserer.

7. Gildene betaler hvert år den kontingent pr. medlem som Landsgildetinget har fastsatt for St. Georgs Gildene i Norge.

8. Landsgildeledelsen kan utelukke gilder som den finner driver sitt arbeid i strid med gjeldende vedtekter eller prinsipper, eller som ikke oppfyller sine forpliktelser.

9. Rekruttering er et kontinuerlig samarbeid mellom gilder på lokalt nivå og gildeledelsen på nasjonalt nivå. (LGT 2017)

§ 6 – DISTRIKTER

Med distrikt menes et samarbeid mellom gilder med nærliggende lokal plassering. Formålet med distrikter, der det opprettes, er lokalt samarbeid mellom gilder innen et geografisk område. Et distriktsutvalg leder arbeidet i distriktet. Hvert gilde som er med i distriktet utpeker én person sin representant i distriktsutvalget.
Distriktsutvalget konstituerer seg selv og har møter etter behov, minst en gang i halvåret.

Distriktsutvalget skal oppnevne en distriktskoordinator, og kan også oppnevne andre verv. Oppgaven som distriktskoordinator bær gå på omgang mellom gildene.

Distriktsutvalget bestemmer selv sitt aktivitetsnivå, og delegerer gjennomføringsansvaret til enkelt gilder, adhockomiteer eller enkeltpersoner.

Landsgildeledelsen gir generelle retningslinjer for distriktenes virksomhet.
(LGT 2017)

Note (LGT 2017): Økonomi:

I henhold til de foreslåtte generelle retningslinjer for distriktene:
“Eventuelle eiendeler i det gamle distriktet vil normalt bli overført direkte til det nye distriktet, men det gamle distriktet kan også beslutte å fordele eiendelene til gildene basert på gildenes medlemstall i henhold til årsrapport for 2017. Annen fordeling kan også avtales enstemmig eller ved at Landsgildeledelsen avgjør. Dette gjelder også dersom det gamle distriktet oppløses.”

§ 7 – LANDSGILDETINGET

1. Landsgildetinget er St. Georgs Gildene i Norges høyeste myndighet. Det består av Landsgildeledelsen, gildemestere og innvalgte medlemmer.

2. Hvis en gildemester ikke kan møte, kan gildet velge en stedfortreder, som møter med skriftlig fullmakt.

3. Har et gilde over 50 medlemmer i henhold til siste årsrapport, kan det velge en tilleggsrepresentant.

4. Gildenes representant(er) har bare stemmerett på Landsgildetinget når gildet er à jour med kontingent og rapporter til Landsgildeledelsen.

5. Med 2/3 flertall kan Landsgildetinget velge inn andre gildemedlemmer enn foran nevnte som medlemmer av Landsgildetinget. Slike valg skjer uten noen bestemt valgperiode og ved skriftlig avstemming blant Landsgildetingets medlemmer, etter innstilling fra Landsgildeledelsen.

6. Landsgildetinget kan gi talerett til andre gildemedlemmer enn Landsgildetingets medlemmer.

7. Landsgildeting holdes hvert annet år.

8. Ekstraordinært Landsgildeting avholdes når Landsgildeledelsen beslutter det, eller når minst 1/3 av gildemesterne skriftlig krever det.

9. Landsgildeting innkalles med minimum en måneds varsel. Sakspapirene sendes ut samtidig.

10. Ekstraordinære Landsgildeting innkalles med minst 14 dagers varsel. Innkalling og saksliste sendes gildene, og innvalgte medlemmer.

11. Landsgildetinget og ekstraordinært Landsgildeting kan bare behandle saker som er nevnt i den utsendte saksliste.

12. Alle saker og valg i Landsgildetinget avgjøres med simpelt flertall hvis ikke annet er bestemt.

13. Forslag fra andre enn Landsgildeledelsen må for å kunne bli behandlet, være kommet inn til Landsgildeledelsen innen fire måneder før tinget.

§ 8 – LANDSGILDETINGETS OPPGAVER

Landsgildetinget behandler:

1. Beretning fra Landsgildeledelsen
2. Arbeidsplan for kommende 2 år.
3. Regnskap for de to siste år, med revisjonsberetning
4. Fastsettelse av kontingent som gildene skal betale for sine medlemmer.
5. Budsjett for de kommende to år.
6. Forslag til endring av Vedtekter for St. Georgs Gildene i Norge.
7. Forslag til endringer av Normalvedtekter for gildene.
8. Andre forslag.
9. Valg av Landsgildeledelse.
10. Valg av revisor.
11. Valg av valgkomité etter forslag fra Landsgildeledelsen.
12. Forslag til innvalgte medlemmer til Landsgildetinget.

§ 9 – VALG

Valgbare er alle som er medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge og som har sagt seg villig til å motta valg.

Gjenvalg kan finne sted. Ingen kan sitte i Landsgildeledelsen mer enn 6 år sammenhengende. Velges Landsgildemester blant de sittende medlemmer av Landsgildeledelsen, er funksjonstiden som Landsgildemester inntil 6 år sammenhengende fra valget.

Benkeforslag kan ikke fremmes ved valg av Landsgildeledelsen.

På Landsgildetinget velges ved særskilt valg:
1. Landsgildemester
2. Viselandsgildemester
3. De øvrige medlemmer av Landsgildeledelsen. (Se for øvrig § 7.12)

(Note: LGT 2019 samtykker til å sette bort arbeidet med bokføring av regnskapet.)

§ 10 – LANDSGILDELEDELSEN

Landsgildeledelsen består av Landsgildemester og 3-5 andre medlemmer.

Landsgildetinget kan ved overenskomst med speiderorganisasjonene i Norge gi disse adgang til å oppnevne ett medlem hver i Landsgildeledelsen med tale- og forslagsrett. St. Georgs Gildene i Norge dekker ikke representantenes reise- og oppholdsutgifter.

Landsgildeledelsen har møte så ofte det er nødvendig, og minst 2 møter av den samlede ledelse i løpet av året. Hvert av medlemmene kan kreve Landsgildeledelsen sammenkalt.

Vedtak fattes når minst 3 medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.

§ 11 – LANDSGILDELEDELSENS OPPGAVER

Landsgildeledelsen har til oppgave:

Å fremme gildearbeidets vekst, kvantitativt og kvalitativt, bl.a. ved:

  • Å utarbeide for Landsgildetinget forslag til retningslinjer for arbeidet på lang sikt, forslag til arbeidsplan, budsjett og retningslinjer for føring av regnskap.
  • Å gi gildene og distriktsutvalgene støtte, råd og oppmuntring i arbeidet ved korrespondanse, stevner, kurser, personlig besøk, publikasjoner etc.
  • Å utføre oppdrag fra Landsgildetinget og gi innstilling i saker som skal behandles av dette.

Å lede det daglige arbeidet, bl.a. ved:

  • Å forvalte sammenslutningens midler, sørge for innkreving av dens inntekter og betaling av utgiftene, samt å føre regnskap.
  • Å sørge for at det blir ført fortegnelse over de tilsluttede gilder og deres ledelse.
  • Å sørge for at det blir ført protokoll over møtene i Landsgildetinget og Landsgildeledelsen
  • Å avgjøre søknader om godkjenning av nye gilder.
  • Å avgjøre søknader om godkjenning av unntak fra, og supplerende bestemmelser til de Normalvedtekter for gildene som Landsgildetinget har fastsatt.
  • Å påse at gjeldende bestemmelser blir overholdt.

Landsgildeledelsen fordeler arbeidet mellom sine medlemmer. Landsgildeledelsen kan oppnevne enkeltpersoner eller utvalg til å forestå spesielle oppgaver. Med forhåndssamtykke av Landsgildetinget kan det ansettes lønnet hjelp.

§ 12 – VEDTEKTSENDRINGER

Endring av disse vedtekter kan besluttes av Landsgildetinget med 2/3 flertall.

§ 13 – OPPLØSNING

Oppløsning av organisasjonen krever vedtak av Landsgildetinget med 2/3 flertall.

Ved oppløsning skal midler og materiell tilfalle de norske speiderorganisasjonene som St. Georgs Gildene i Norge har overenskomst med.

På samme måte skal det forholdes dersom organisasjonen innstiller sin virksomhet uten at det treffes formell beslutning om oppløsning.

Før midler og materiell blir overdratt, skal det være gjort forsøk på å holde et Landsgildeting for å treffe vedtak om oppløsning. I tilfelle dette ikke går, kan de nevnte speiderorganisasjonene selv innkalle.

Normalvedtekter for gildene